Fossrevyen 2019 er kanskje årets beste skolerevy

Flere av revyene i år har fått trekk fordi sketsjer ikke var gjennomførte nok eller fordi de mangler en god slutt. I årets Fossrevy er det ikke sånn i det hele tatt. Tvert imot. Mange av sketsjene har flere gode poenger, som runder av sketsjene.

Foss videregående skole har en god musikk-, dans- og dramalinje, noe som skinner gjennom. Ikke bare er åpningsnummeret godt utført koreografisk og sangmessig. Det er i tillegg utført på rulleskøyter. Man merker tidlig at Fossrevyen setter lista litt høyere enn de fleste andre revyer.

Lov å ha det gøy

Årets tema er noe i retning av at man ikke må ta livet for alvorlig, og at det må være lov å bare ha det gøy, uten at alt skal være politisk eller satirisk. Dette budskapet fungerer godt når sketsjene er så gode, noe det kanskje ikke ville gjort om det var det motsatte.

Selv om sketsjene virker nokså tilfeldig satt sammen, er de så gode at det ikke har noe å si. Skuespillet er fantastisk, og jeg vil særlig trekke frem Syver Myhrvold og Mikkel Moen, hvis nærvær i seg selv får publikum til å trekke på smilebåndet.

Fossrevyen er på sitt beste når den blander det absurde med det sofistikerte. Til tider kan revyen på mange måter minne om Monty Python. Spesielt godt funker sketsjene med en dirigent som er alt for revet med, noe som nesten utelukkende blir morsomt på grunn av godt skuespill og prompeputer.

Skulle gjøre verden til et bedre sted

En annen sketsj som funker veldig bra, mens om ikke er i samme gate, er den om jenta som bestemmer seg for å gjøre noe for verden, men ender opp med å se seg selv i speilet, mens hun sminker seg (akkompagnert av Michael Jacksons Man In The Mirror). Det er bare så mye man må få gjort før man kan dra ut og gjøre verden til et bedre sted. God sangprestasjon og tekst løfter sketsjen.

Mathea Stensæth Josefsen, som spiller den ovennevnte entusiastiske dirigenten, er verdt å nevne. Hun er også med i en av kveldens beste sketsjer, om en advokat som må lese et grusomt og pinlig testamente for en sørgende familie.

Ikke politisk eller satirisk

Bandet er av ypperste klasse. Revyen er tight fra ende til annen, og helhetsinntrykket når man har med et helt orkester fremfor bare noen gitarister og en trommis, er og blir usammenlignbart. Musikken er generelt god, og avslutningen i akt 1 innebærer at omtrent 20 skuespillere fremfører en sang så innøvd at det er vanskelig å ikke få gåsehud. Det er ikke rart foreldrene er fra seg av begeistring på vei ut av lokalet.

Fossrevyen føyer seg inn i en lang rekke revyer som tar avstand fra og/eller ikke ønsker å være politisk eller satirisk. Samtidig er Fossrevyen et klart eksempel på at man ikke må være politiske for å levere en forrykende god revy.

Årets revy?

Å kåre årets revy blir så godt som umulig. Både Fossrevyen og Nissenrevyen står igjen som de klareste kandidatene. Problemet er bare at de er så forskjellige. Nettopp derfor er det kanskje ikke vits å sammenligne. Men jeg må si at da jeg gikk ut i den kalde vinterkvelden, tenkte jeg: Skulle jeg kun sett én revy igjen, så ville det blitt Fossrevyen 2019.

Her finner du anmeldelsene av årets skolerevyer.