� Leser du bare tallene og ser at det har vært en stor nedgang i fraværet er det lett å bli lurt. Det blir det samme som å skulle rydde rommet ditt og så bare skyve alt inn inn i et skap, mener leder for Elevorganisasjonen i Oslo, Edvard Botterli Udnæs. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix

Elevene i osloskolen har mindre fravær enn før fraværsregelen. Men elever mener regelen rammer dem som sliter

Tross lavere fravær enn tidligere, er både utdanningsbyråden i Oslo og Elevorganisasjonen fortsatt kritiske til fraværsregelen. � Rammer svake elever og øker faren for at flere dropper ut, mener Inga Marte Thorkildsen (SV).

Publisert

Fafo har nylig lagt fram en rapport som viser at fraværet i videregående skole har sunket med hele 20 prosent siden det for to år siden ble innført nye krav til fravær i den videregående skolen.

I Oslo holder fraværet seg lavere enn da fraværsregelen ble innført i 2015. Men fraværet har i snitt økt litt siden fjoråret, viser FAFO-tallene.

Bekymret utdanningsbyråd

Rapporten viser i tillegg at innføringen av de nye fraværseglene har ført til at stadig flere står i fare for å ikke få vurdering i et eller flere fag. Dette kan føre til at flere enn tidligere dropper ut av videregående.

— Det var to mål med å innføre fraværsgrensa. Den skulle bidra til økt tilstedeværelse på skolen og redusere frafallet. Nå har vi forskning som viser at bare det ene målet nås. Det bekymrer meg sterkt, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), til VårtOslo.

Og Oslos utdanningsbyråd får medhold fra forskerhold.

— Vi ser at de nye fraværsreglene gir en større sannsynlighet enn tidligere for at elever som sliter vil kunne droppe ut av den videregående skolen, sier prosjektleder for utredningen, FAFO-forsker Jon Rogstad.

De nye fraværsreglene betyr at en elev ikke kan ha mer enn 10 prosent udokumentert fravær før han eller hun ikke får vurdering i et fag. Fravær som er dokumentert av lege regnes ikke inn i disse 10 prosentene.

— Elevene vil ikke ha fraværsgensa

Skolebyråden forteller at hun nylig har vært på en miniturné til 10 av hovedstadens videregående skoler her var, i følge Thorkildsen, elevenes dom over den nye fraværsgrensa krystallklar.

� I hverdagen ser jeg at det er de som allerede sliter fra før, som også sliter mest med den nye fraværsgrensa, sier lærer og avdelingsleder Ingvild Barland ved Hersleb videregående skole i Oslo. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

— Jeg har fremdeles ikke møtt en elev som sier fraværsgrensa er bra for dem. Jeg deler Elevorganisasjonens bekymring for at denne gjør situasjonen enda vanskeligere for de elevene som har det vanskeligste utgangspunktet, sier Inga Marte Thorkildsen.

Leder for Elevorganisasjonen i Oslo, Edvard Botterli Udnæs, deler bekymringen.

— Vi har kjempet mot denne fraværsgrensa helt siden den ble vurdert innført. Vi fryktet at de svakeste elevene ville slite mest. Nå ser vi at vi hadde rett, sier han til VårtOslo.

— Fraværsregel rammer de svakeste

Som interesseorganisasjon for elever i ungdoms- og videregående skole er Elevorganisasjonen opptatt av at elevenes ve og vel. De er bekymret over konklusjonene fra FAFO-rapporten.

Leder for Elevorganisasjonen i Oslo, Edvard Botterli Udnæs, er bekymret for den økte frafallsfaren i videregående skole etter innføringen av de nye reglene. Foto: Christian Boger

— Det at stadig flere står i fare for å ikke få vurdering i et eller flere fag, på grunn av fravær, er vanskelig. Spesielt vanskelig blir det når faren øker sterkest hos de elevene som sliter mest i skolen fra før, slår Botterli Udnæs fast.

Han mener den nye rapporten viser at statistikken ikke er så god som den burde være.

— Leser du bare tallene og ser at det har vært en stor nedgang i fraværet er det lett å bli lurt. Det blir det samme som å skulle rydde rommet ditt og så bare skyve alt inn inn i et skap. Når du åpner døra kommer sannheten plutselig til syne igjen, sier Edvard Botterli Udnæs.

Ønsker en mer motiverende skole

Botterli Udnæs tror det ikke er noen elever i dag som ikke ønsker å lære, og mener det finnes gode løsninger for å få ned fraværet uten rigide fraværsregler.

—  Her dreier det seg mye om motivasjon og det å skape en mer motiverende skole. En vanlig klasseromsundervisning passer ikke for alle. Derfor er det nødvendig å se på andre læreformer for å sikre at så mange av elevene som mulig trives i skolen, sier han.

Elevene får støtte fra et kanskje uventet hold. Lærer og avdelingsleder ved Hersleb videregåendeIngvild Barland, er også redd for at de svakeste elevene glemmes i arbeidet med å få flere til å fullføre den videregående opplæringen.

— I hverdagen ser jeg at det er de som allerede sliter fra før, som også sliter mest med den nye fraværsgrensa. Vi har ingen elever og miste og derfor er det viktig at også de som sliter blir fulgt opp og får hjelp, understreker hun.

— De svakeste må tas på alvor

Problematikken rundt de svakeste elevene og deres daglige kamp for å holde seg innenfor fraværsgrensa er en kamp byråd Inga Marte Thorkildsen nå mener må tas mer på alvor.

Utdanningsbyråd Inga Marte Thrkildsen (SV) mener det er skremmende at sjansen for at elever dropper ut av videregående skole har økt etter innføringen av nye fraværsegler i 2016. Foto: Arnsten Linstad

— Gjeldende bestemmelser om fraværsgrensa gir ikke skolene god nok mulighet til å følge opp elever som trenger ekstra støtte. Slik regelen praktiseres i dag, slår den sosialt skjevt ut. Erfaringer fra Oslo tyder på at fraværsgrensa i hovedsak virker positivt for de flinke og ressurssterke elevene, men ikke i samme grad for elever med lave inntakspoeng, minoritetsspråklige elever eller de som sliter med sammensatte problemer, slår hun fast.

Nå ønsker utdanningsbyråden en mer fleksibel fraværsordning for de som strever mest.

— For å hjelpe de som har gått over fraværsgrensa, må det innføres fleksible ordninger der elevene kan ta igjen timer de har mistet. Det bør være mulig å organisere ekstra undervisning etter skoletid, eller på fri- og feriedager. Når det foreligger tilstrekkelig faglig vurderingsgrunnlag, må det kunne gis vurdering, mener Inga Marte Thorkildsen.

Fravær i osloskoler kan ha stabilisert seg

Suksesshistorien rundt de nye fraværsreglene til tross. I skoleåret 2017/18 så faktisk fraværet blant videregående elever i osloskolen en liten oppgang fra året før viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Mediantall fra direktoratets statistikk viser at fraværet forrige skoleår var en dag og to timer høyere enn foregående skoleår.

Oversikt over fraværet i den videregående skole de tre siste skoleårene. Grafikk: Utdanningsdirektoratet

— De fleste fylkene har samme dagsfravær i 2017-18 som året før, men Nordland, Oslo og Troms har gått opp med én dag. Det er generelt lite forskjeller mellom fylkenes dagsfravær. Vi har ikke kjennskap til hvorfor fraværet i osloskolen ha økt noe, opplyser Utdanningsdirektoratets kommunikasjonsrådgiver Marit Dorothea Bjørnstad.

Powered by Labrador CMS