Det maritime Oslo

Baugen til Osloskipet Bayard fra Fred. Olsen & Co. Gallionsfiguren fremstilte den franske ridder Bayard, som holdt et banner med innskripsjonen “Sans Peur et Sans Reproche”; ridderen uten frykt og daddel. Motorskipet Bayard ble bygget ved Akers mek. verksted i 1936 og baugdekorasjon ble laget av kunstneren Emil Lie. Foto: Ukjent. Norsk Maritimt Museum/ Lorentzen-samlingen.

En liten fortelling om stolte båtdekorasjoner i Oslofjorden, fra vikingene til amerikanerne

Noen dager bringer store, nostalgiske gleder til en maritimt interessert sjel. For eksempel en småkjølig maisøndag da jeg skarpinnstilte kikkerten på en vakker, hvitmalt seilskute som gled innover mot Oslo.

Det var den tremastede barken USCGC «Eagle», tilhørende den amerikanske kystvakten, som kom på Oslobesøk med kystvaktkadetter og offiserer under opplæring.

Et staselig seilskip som sjelden er på besøk på denne siden av Atlanterhavet, selv om hun i 1936 ble bygget som opplæringsfartøy for den tyske «Kriegsmarine». Den gang het hun «Horst Wessel».

Det maritime Oslo

Erik C. Ødemark er historiker, forfatter og foredragsholder. Han har blant annet skrevet boken Maritime Oslo. Fra vikingby til Fjordby. Ødemark skriver fast i VårtOslo om byen ved fjorden, det maritime Oslo.

«Eagle» fikk bryggeplass ved Vippetangen, noen hundre meter fra Oslos egen «Christian Radich», som for øvrig er en tremastet fullrigger. Amerikaneren er også større enn vårt eget skoleskip, 1500 grt. mot 676 grt., men så er da også «Eagles» skrog nesten 20 meter lenger.

Remastet fullrigger Christian Radich ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted og levert Stiftelsen Christian Radich i juni 1937. Foto: Erik Ødemark

Bald eagle

Det ble bygget flere slike seilskip i Tyskland, «Eagle» er ett av seks nesten identiske seilfartøy bygge ved det velrenommerte Blohm & Voss skipsverft i Hamburg mellom 1933 og 1958.

Flere av disse eksisterer fortsatt og seiler for andre lands mariner, og som tilfellet var med «Eagle», ble de overtatt av de allierte etter krigen som krigsbytte unntatt ett, «Mircea» som ble bygget for den rumenske marinen i 1938.

Etter overtakelsen av «Horst Wessel» ble gallionsfiguren som forestilte en ørn skiftet ut med samme type ørn amerikanerne har i sitt riksvåpen; den såkalte «bald eagle».

Orlogsskipet Sophia Amalia ble bygget og sjøsatt på Hovedøya i 1650, og var et av samtidens kraftigste krigsskip. De rike utskjæringsarbeidene ble dekorert av malermester Villum Hornboldt fra København. Maleri: Av Paul Sinding/eier Marinemuseet Horten

Rike utskjæringer på Osebergskipet

Mange forbinder kanskje gallionsfigurer spesielt til seilskuter. Men langt tilbake i tid finner man også skrogdekorasjoner. Antikkens sjøfarere og nordamerikanske urfolk dekorerte sine fartøy og kanoer med et øye i baugen. Farkostene måtte jo «se» hvor de var på vei!

Fra vår egne trakter vet vi at vikingene utsmykket skipene sine med rike utskjæringer, slik vi ser det på Osebergskipet i Vikingskipsmuseet på Bygdøy.

Senere finner vi mer eller mindre kunstferdige dekorasjoner eller figurer under seilfartøyenes baugspryd.

Pretisjefylt arbeid

I den dansk-norske fellesflåten ble det lagt stor flid i å utsmykke orlogsskipene, ikke bare med gallionsfiguren, også akterskipet ble rikt dekorert med utskårne figurer og blomsterranker.

Etter monteringen på krigsskipet ble utskjæringene malt, samtidig som det store akterspeilet fikk et feiende flott maleri som gjerne sto i stil med fartøyets
navn.

 

Malearbeidet ble utført av en malermester og hans svenner fra fellesflåtens orlogsverft på Bremerholm i København, et godt betalt yrke med mye prestisje.

Blomsterranker på Christian Radich. Det flotte skipet holder til på Akershusstranda rett ved Aker Brygge, når det ikke er på tokt. Foto: Erik Ødemark

Droppet gallionsfigurene

Utsmykningen av skipene forsvant ikke med introduksjonen av dampskipene, som man kanskje skulle tro. Men gallionsfigurene ble gjerne droppet.

Med dampskipenes rette forstevn var de upraktiske og dessuten ble de ofte ødelagt eller rett og slett forsvant i uvær. Men det var noen unntak.

Et stort transatlantisk passasjerskip fra 1913 med det noe pompøse navnet «Imperator» fikk påmontert en kolossal ørn i baugen. Det var en fremstilling av den keiserlige tyske ørn som holdt en jordklode i sine klør med inskripsjonen til rederiets motto på et banner: «Mein Feldt ist die Weldt» (verden er mitt arbeidsfelt).

Men hele oppsatsen fikk en relativ kort levetid. Et par atlantiske vinterstormer senere manglet fuglen en vinge og dermed ble den pjuskete ørnen fjernet.

Cruisekipene tar opp tradisjonen

På samme tid, her hjemme, var det vanlig med noen akantusranker rundt skipsbaugene. Slike dekorasjoner fant man på både dampskip i lokalruter og på panserskipene «Norge» og «Eidsvoll».

Fra min oppvekst ved fjorden minnes jeg fartøyene fra rederiet Fred. Olsen & Co. I tonnasje var muligens disse gråmalte Osloskipene ikke så imponerende, men linjene var elegante, og i baugen var det montert en vakker gallionsfigur med sammenheng til skipets navn eller fartsområdet det betjente; for eksempel en by, et distrikt, en person, en dyreskikkelse, et historisk sted osv. Det satte fantasien i sving hos en guttunge!

I dag ser det ut til at cruiseskipene har tatt opp igjen tradisjonen med å dekorere baug og skuteside. Hvor vellykket det er kan diskuteres.

I forrige uke betraktet jeg et slikt cruiseskip på vei utover fjorden. I kikkerten smilte en enorm, illrød munn til meg og da jeg flyttet blikket litt bakover stirret et stort øye utfordrende tilbake. Jeg tror forsyne meg det blunket!

Powered by Labrador CMS