Barna kan gjerne være med og ta tak på dugnaden de også. Det er stas. Foto: Nadia Frantsen

– Dugnaden i borettslaget skaper godt bomiljø og er en flott mulighet til å bli kjent med naboene

Turbinen borettslag har gode tips til borettslag som sliter med å få beboerne på dugnad. – Hvis du ikke bruker en pekefingermentalitet, stiller beboerne, sier styreleder Torild Hammer.

Publisert

Det er styret som har ansvar for vedlikehold av fellesarealene, og det er de som bestemmer at vedlikehold skal gjennomføres og på hvilken måte det skal skje. De fleste borettslag og sameier vil være ferdig med dugnaden før 17. mai.

Ved Turbinen borettslag i Kværnerbyen er engasjerte beboere i full sving med å gjøre nabolaget til et trivelig sted å være. Red Bike (Røde Kors) var også til stede på dugnaden og fikset beboernes sykler for en billig penge.

Dugnad sparer boligselskapet for kostnader ved at beboerne selv utfører enkle vedlikeholdsoppgaver som ikke krever spesialutstyr eller er farlig. Typiske oppgaver er opprydding og feiing på gårdsplassen, klipping av gress, hekk og busker, enkle maleoppgaver, sette i stand lekeplassen eller felles uteplass, beplantning på fellesarealet eller gjennomføre enkle byggeprosjekter, som leskur til sykkelparkering.

Advokatfullmektig i Norske Boligbyggelag, Line C.B. Bjerkek, mener dugnaden skaper bedre bomiljø og demper konflikter. Foto: Nadia Frantsen

– Oppgavene bør være av en slik karakter at de kan utføres uten særlige forkunnskaper. Men dersom noen beboere har spesiell kompetanse, er dugnad også en anledning til å dele denne med fellesskapet. Styret må gjøre en risikovurdering av oppgavene, og man bør unngå oppgaver med stort farepotensiale, slik som f.eks. maling av gavl flere meter over bakken eller håndtering av farlig avfall. Dette bør overlates til profesjonelle, sier advokatfullmektig i Norske Boligbyggelag, Line C.B. Bjerkek.

Bidrar til samhold

Et ryddig og fint uteareal er viktig for trivselen og en god anledning til å møte naboene. Med unntak av årsmøtet eller generalforsamlingen, er det ikke så mange anledninger hvor beboerne møtes.

– Med dugnaden kan man skape en fin sosial ramme ved å arrangere en enkel pølsefest og lavterskelaktiviteter på fellesarealet. Å skape godt samhold er konfliktforebyggende og integrerende for bomiljøet, sier Bjerkek i en pressemelding.

– Folk vil være med

Settingen åpner også for å iverksette nye tiltak, som etablering av en liten hage eller blomsterbed for å skape et fint uteområde hvor beboerne synes det er hyggelig å være.

– Hvis du ikke bruker en pekefingermentalitet, stiller beboerne. Folk er hyggelige og vil gjerne være med, sier styreleder Torild Hammer, styreleder ved Turbinen borettslag i Kværnerbyen.

Oppmuntring foran pekefinger

Advokat Bjerkek understreker at det ikke er noen form for dugnadsplikt og at man heller ikke kan ilegge noen et dugnadsgebyr for å ha unnlatt å møte opp, men på samme måte som styret kan bruke fellesskapets midler for å betale eksterne fagfolk, kan de beslutte at det skal betales godtgjørelse til de eierne som deltar på dugnaden.

Det kan være gode grunner til at folk ikke har mulighet til å delta. Styret kan gi anledning til å utføre dugnadsarbeid på andre dager og ønske de som ikke har helse til å delta i fysisk arbeid velkommen til sosialt samvær. Kanskje kan de bidra med å koke kaffe eller passe barn mens de voksne jobber.

– Styret bør fokusere på de positive verdiene dugnaden tilfører borettslaget eller sameiet og oppmuntre beboerne til å delta foran å rette pekefingeren mot de som ikke deltar, foreslår Bjerkek.

Powered by Labrador CMS