Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Oslo bystyre vedtok akkurat en ny ressursfordelingsmodell for grunnskolene i Oslo. Det er rettferdig at elever med størst behov får økt ressurser.
En god skole for alle betyr at vi i større grad må treffe behovene til hver enkelt elev. Ingen elever er like, og ingen skoler er like. Mennesker har ulike forutsetninger, men politikernes oppgave er å gi alle like muligheter til å lykkes i samfunnet. Størrelsen på foreldrenes lommebok eller hvilken utdannelse foreldrene har, skal ikke ha noe å si for om barn lykkes i skolen. Det er dette en ny ressursfordelingsmodell handler om.
Høyre, FrP, KrF og Venstre stemte imot endringene i ny ressursfordelingsmodell. Hovedargumentet har vært at de ikke hadde satt seg godt nok inn i saken og at de ikke kjente konsekvensene av en ny modell. Dette til tross for at saken byrådet la fram var basert på en grundig rapport fra konsulentselskapet Deloitte og var ut på en bred høring.
Både driftsstyrer i de ulike skolene, arbeidstakerorganisasjonene, kommunalt foreldreutvalg, bydelene og Elevorganisasjonen fikk sagt sin mening. Modellen var med andre ord godt kjent for alle som har fulgt med på skolepolitikken de siste to årene.
Jeg hadde ønsket at Arbeiderpartiet og Høyre kunne diskutert detaljene i ressursfordelingsmodellen på en saklig og konstruktiv måte – diskutert hvordan vi kan skape en modell som treffer på behovene. I stedet har Høyre brukt de siste ukene på å krangle om tall.
La meg understreke: Tall er viktig. Derfor har vi økt skolebudsjettet med 1,8 milliarder siden vi tok over makten i Oslo. Skoler i vest og skoler i øst får økte rammer og handlingsrom. Skolene må ha nok ressurser til å gi alle elevene god opplæring.
Samtidig handler en ny ressursfordelingsmodell om prinsipper, ikke om tall. Tema for en ny ressursfordelingsmodell handler om hvilke kriterier vi skal vektlegge når vi deler ut penger. For det har noe å si for elevens læring hva foreldre tjener og hvilken utdanning de har. Det handler om forutsetninger. Vi vet at ikke alle starter på samme startstrek. Det var dette vi gjorde noe med ved å vedta en ny ressursfordelingsmodell. Modellen treffer uansett hvor i byen man bor.
Dette handler mye om de aller svakeste barna. Som kanskje har opplevd omsorgssvikt, en mor eller far som ruser seg eller vold i hjemmet. Barnevernsbarn som har noe ekstra med seg i skolesekken når de kommer inn i skolegården. Laget rundt disse må styrkes.
Verdt å nevne er at pengene som er satt av til sosiodemografisk vektlegging utgjør sju prosent av det totale driftsbudsjettet. Det er med andre ord ikke et stort kakestykke av budsjettet som blir berørt av nye prinsipper. Samtidig har det vært viktig for Arbeiderpartiet å styrke grunnfinansieringen av skolene. Der gjør vi to ting:
Ressursfordelingsmodell som nå er vedtatt er bedre enn den vi har i dag. Modellen er rettferdig.