– Byrådet har økt skolebudsjettet med 1,8 milliarder siden vi tok over makten i Oslo, sier Abdullah Alsabeehg. Illustrasjonsfoto av Ila skole: WIkipedia

– Den nye modellen for fordeling av penger i osloskolen handler om å gi alle like muligheter, uavhengig av størrelsen på lommeboka

Det har noe å si for elevens læring hva foreldrene tjener og hvilken utdanning de har. Disse tar vi nå hensyn til ved fordeling av skolemidlene.

Publisert

Oslo bystyre vedtok akkurat en ny ressursfordelingsmodell for grunnskolene i Oslo. Det er rettferdig at elever med størst behov får økt ressurser.

En god skole for alle betyr at vi i større grad må treffe behovene til hver enkelt elev. Ingen elever er like, og ingen skoler er like. Mennesker har ulike forutsetninger, men politikernes oppgave er å gi alle like muligheter til å lykkes i samfunnet. Størrelsen på foreldrenes lommebok eller hvilken utdannelse foreldrene har, skal ikke ha noe å si for om barn lykkes i skolen. Det er dette en ny ressursfordelingsmodell handler om.

Høyre, FrP, KrF og Venstre stemte imot endringene i ny ressursfordelingsmodell. Hovedargumentet har vært at de ikke hadde satt seg godt nok inn i saken og at de ikke kjente konsekvensene av en ny modell. Dette til tross for at saken byrådet la fram var basert på en grundig rapport fra konsulentselskapet Deloitte og var ut på en bred høring.

Både driftsstyrer i de ulike skolene, arbeidstakerorganisasjonene, kommunalt foreldreutvalg, bydelene og Elevorganisasjonen fikk sagt sin mening. Modellen var med andre ord godt kjent for alle som har fulgt med på skolepolitikken de siste to årene.

– Elevene starter ved ulik startstrek

Jeg hadde ønsket at Arbeiderpartiet og Høyre kunne diskutert detaljene i ressursfordelingsmodellen på en saklig og konstruktiv måte – diskutert hvordan vi kan skape en modell som treffer på behovene. I stedet har Høyre brukt de siste ukene på å krangle om tall.

La meg understreke: Tall er viktig. Derfor har vi økt skolebudsjettet med 1,8 milliarder siden vi tok over makten i Oslo. Skoler i vest og skoler i øst får økte rammer og handlingsrom. Skolene må ha nok ressurser til å gi alle elevene god opplæring.

Samtidig handler en ny ressursfordelingsmodell om prinsipper, ikke om tall. Tema for en ny ressursfordelingsmodell handler om hvilke kriterier vi skal vektlegge når vi deler ut penger.  For det har noe å si for elevens læring hva foreldre tjener og hvilken utdanning de har. Det handler om forutsetninger. Vi vet at ikke alle starter på samme startstrek. Det var dette vi gjorde noe med ved å vedta en ny ressursfordelingsmodell. Modellen treffer uansett hvor i byen man bor.

Dette handler mye om de aller svakeste barna. Som kanskje har opplevd omsorgssvikt, en mor eller far som ruser seg eller vold i hjemmet. Barnevernsbarn som har noe ekstra med seg i skolesekken når de kommer inn i skolegården. Laget rundt disse må styrkes.

Mer penger til skolen er viktig

Verdt å nevne er at pengene som er satt av til sosiodemografisk vektlegging utgjør sju prosent av det totale driftsbudsjettet. Det er med andre ord ikke et stort kakestykke av budsjettet som blir berørt av nye prinsipper. Samtidig har det vært viktig for Arbeiderpartiet å styrke grunnfinansieringen av skolene. Der gjør vi to ting:

  1. I 2011 innførte Høyre en regel som sa at skolene kun fikk dekket 80 prosent av kostnaden for nye elever. Oslo-skolen ble tappet for til sammen 292 millioner kroner eller 4000 kroner per elev. Det kuttet avskaffet vi da vi kom til makten. Nå fullfinansierer vi elevplassene i alle skoler.
  2. Vi utreder en nedre økonomisk grense for hva det koster å drive en skole, en utredning vi ønsker å se i sammenheng med en ny lærernorm som blir innført neste år.

Ressursfordelingsmodell som nå er vedtatt er bedre enn den vi har i dag. Modellen er rettferdig.

Powered by Labrador CMS