Marie Nynäs, elev ved design- og arkitektlinja ve Edvard Munch videregående skole viser fram noen av forslagene til gjenbruk av de gamle, fredede telefonkioskene. Foto: Anders Høilund

De røde telefonkioskene skal få nytt liv: Se alle de kreative forslagene

De røde telefonkioskene er døde og stumme. Nå har elever ved Edvard Munch videregående skole kommet med forslag til nytt innhold.

Publisert

11. desember var det 85 år siden den første røde telefonkiosken ble satt i drift i Norge. 85- årsdagen ble markert på Teknisk museum, hvor elever fra Design- og arkitekturlinjen på Edvard Munch videregående skole presenterte sine forslag til hva telefonkioskene kan brukes til, nå som alle sprader rundt med hver sin mobiltelefon.

En engasjert byantikvar Janne Wilberg forteller om hva telefonkiosken betød for folk i byen. Foto: Anders Høilund

– Det var i telefonkiosken at en gav og fikk de store personlige nyhetene i livet. Det var der du var når du fikk vite at bestemor var død, og det var der du stod når du snakket med den nye kjæresten din. Tele- og datatjenester er noe av det som har forandret samfunnet mest. Det er ikke mange gjenstander som kan representere disse forandringene, men det gjør telefonkiosken. Telefonkiosken var viktig, sa byantikvar Janne Wilberg under åpningen av utstillingen.

Et sted for å gi og ta imot beskjeder

– Jeg er glad og overrasket over at bidraget mitt vant en pris. Jeg la vekt på at prosjektet skulle være lett å gjennomføre, og at telefonkiosken fortsatt skulle formidle viktige elementer i våre liv. At jeg med dette arbeidet har lært mye, er nok viktigere enn selve premien, sa prisvinner Lilly Leana Dula Johansen.

Alt jeg lærte underveis i prosessen var viktigere enn å vinne, sier Lilly Leana Dula Johansen

Hun har kalt besvarelsen sin "Fra ett menneske til et annet" og hun har tatt for seg telefonkiosken på Majorstua. I Johansens telefonkiosk kan du legge igjen beskjeder, enten med lyd eller bilde. Du kommuniserer med andre som også går innom kiosken for å se og høre, eller selv legge igjen en beskjed.

Det var arkitekt Georg Fredrik Fasting fra Bergen som tegnet telefonkiosken slik vi kjenner den i Norge. Den aller første ble satt opp på kaia til Den Norske Amerikalinje i 1933. I 2016 ble de aller siste telefonkioskene tyste.

Selve de røde telefonkioskene er fredet av riksantikvaren, og det står fortsatt 19 stykker rund om i Oslo. Det var seks av disse kioskene elevene ved Edvard Munch arbeidet med i oppgaven.

Det er Oslo kommune, ved Edvard Munch videregående, Byantikvaren og ByKuben – Oslo senter for byøkologi, Telenor, Teknisk museum og DOGA - Design og Arkitektur i Norge som har samarbeidet om hva telefonkioskene skal kunne brukes til i framtiden.

– Dette handler om å omforme og utvikle byen. Nå tas bilen ut fra bykjernen og gir plass til å gjøre andre ting i byen. Infrastrukturen og teknologien forandres. Telefonkioskene har mistet sin gamle misjon, og disse elevene har kompetanse innen design til å fylle telefonkioskene med nytt innhold, sa seniorrådgiver og kurator Matti Lucie Arentz fra DOGA.

Fredede telefonkiosker

Siden telefonkioskene er fredet, kunne det ikke gjøres noen forandringer på selve kiosken. Bykuben la vekt på gjenbruk, og på at telefonkioskene fortsatt skulle kunne gi liv til byen når oppgavene ble vurdert.

– Oppgaven har vært inspirerende og interessant. Det er morsomt å se de andre løsningene, og fint å tenke på at dette faktisk kan bli realisert. Det er mange her som har løsninger som vil fungere, sa Marie Nynäs, før hun visste at hun var en av prisvinnerne.

Nynäs sitt forslag går ut på å lage en møteplass med lysterapi i telefonkiosken på Akershuskaia.

– Dette har vært en omfattende oppgave, men konkurranseaspektet har veid opp for det og drevet meg framover, sa Paul Andre Markey.

Overraskede vinnere

Både Åsa H Fosmark og Olivia von Zedtlitz-Neukirchen var overrasket over at de vant. Begge hadde også sett likhetene mellom denne oppgaven og det de vil møte i arbeidslivet.

Olivia von Zedtlitz-Neukirchen forslag til gjennbruk av telefonkioskene falt i smak hos juryen. Foto: Anders Høilund

Neukirchen har laget en hvileplass med godt lys, hvor telefonkiosken kan være et sted for å samle tankene, eller å søke ly. Fosmark ønsker å kunne presentere kunst via de gamle telefonkioskene. Hun ser for seg løsninger som gjør det mulig å presentere kunst både gjennom lyd og bilder.

Premiene ble overrakt av Kari Erlandsen i Telenor kulturarv, og var blant annet billetter til fredspriskonserten og en miniatyrtelefonkiosk.

Premievinnerne fra venstre: Lilly Leana Dula Johansen, Milli Maria Isaksen, Suzanna Rian, Åsa Fosmark, Olivia von Zedtlitz-Neukirchen, Paul Andre Markey og Marie Nynäs. Foto: Anders Høilund

Amerikaneren Scott Burnham og konseptet «Reprogramming the City – repurposing urban infrastructure» er inspirasjonskilden til arbeidet. Burnham besøkte Oslo i november for å inspirere elevene i arbeidet.

Utstillingen med de 55 forslagene til nyanvending av telefonkioskene blir stående i foajeen til Teknisk museum ut året.

Telefonkiosker
Telefonkiosker
Telefonkiosker
Telefonkiosker
Telefonkiosker
Telefonkiosker
Telefonkiosker
Telefonkiosker
Powered by Labrador CMS