Yvonne Gadourek sto på venteliste for å få en ny nyre. Da tilbød Pål Flakk seg å hjelpe til. Nå fungerer Påls nyre i Yvonnes kropp. Foto: Anders Høilund

Da Yvonne trengte en ny nyre tilbød Pål en av sine. Det ble full klaff, og nå kan Yvonne leve som normalt igjen

Antall gjennomførte nyretransplantasjoner økte fra totalt 240 i 2016 til 274 i fjor. En av dem som fikk ny nyre var Yvonne Gadourek.

Publisert

— Som barn var jeg mye syk, med stadige infeksjoner. Jeg var vel disponibel for det. Jeg hadde halsbetennelse med streptokokker, og mer til. Som 13-åring fikk jeg nyrebetennelse, med nyresvikt som resultat. Den gang fikk jeg en ny nyre av moren min. Slik begynner Yvonne Gadourek (34) sin fortelling.

Tyve år seinere kom nye problemer. Nyren fra mora fungerte ikke som den skulle lenger. Situasjonen ble alvorlig, og Gadourek måtte hver natt gjennom ti timer med dialyse, hvor blodet ble sendt gjennom en mekanisk nyre og renset. Uten denne rensingen ville hun ikke overlevd.

Rundt 1500 pasienter i Norge er avhengig av dialyse. En god del av disse er syke på grunn av livsstilsykdommer, som diabetes og hjerte- og karsykdommer. Gadourek ble satt på venteliste for å få transplantert inn en ny nyre. Ventetiden er i snitt to år, og i fjor døde åtte pasienter mens de ventet på transplantasjon, ifølge lederen for Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte, Ragnar Skjøld.

Økning i antall alvorlig nyresyke

Sommeren 2016 var Yvonne Gadourek så dårlig at hun ble satt opp på lista over de som ventet på å få transplantert nyre.

— Først forsøkte vi om broren min kunne være giver, men det gikk ikke. Det er mye som skal klaffe, og den som er giver må ha en sterk helse. Telefonen min sto på hele tiden. Jeg  visste jo aldri når det kan være en nyre som passet for meg. Når det var telefon fra et nummer jeg ikke kjente ble jeg både forventningsfull og spent, forteller Gadourek.

Det er et stort behov for nyrer til transplantasjon. Heldigvis ser vi at andelen pårørende som nekter å donere organer fra en avdød går ned. I fjor var tallet 22 prosent, men det tidligere har ligget på 30 prosent, forteller Skjøld.

I 2017 var det 349 pasienter som ventet på nyretransplantasjon. Men nå har køen blitt litt kortere, og for tiden er det 343 pasienter på ventelista.

En gammel kjenning strekker ut en hånd

Yvonne Gadourek og Pål Flakk (34) hadde kjent hverandre i mange år, de hadde blant annet bodd i samme kollektiv en periode.

— Det var i august 2016 at jeg nevnte det for Yvonne i en samtale. Jeg hadde selvsagt tenkt nøye gjennom saken først. Vi har vært nære venner i mange år, og jeg ville, om jeg kunne, gi henne en av mine nyrer, forteller Flakk.

— Jeg har hatt som prinsipp å aldri spørre noen om en dette. Dette måtte komme fra giveren selv, sier Gadourek.

Det viste seg å være full klaff. Pål Flakk kunne gi Yvonne en nyre. 14. desember 2017 ble først han, så hun, trillet inn på operasjonssalen på transplantasjonskirurgisk avdeling på Rikshospitalet.

— Operasjonen var ikke noe vanskelig for meg. Jeg skulle jo bare sove, sier Flakk.

Da han våknet opp av narkosen, var legene i gang med å transplantere hans nyre til Yvonne.

Kroppen ble bedre time for time

— Jeg våknet, og kjente først en veldig smerte, men den roet seg. De er gode på smertelindring på Rikshospitalet. Etter hvert som jeg kom mer og mer til meg selv, kjente jeg at kroppen ble renset. Jeg hadde følt meg forgiftet, tung og søvnig i lang tid. Nå kjente jeg at noe inne i meg tok jobben med å rydde opp. Det var Påls supernyre. Dagen etter, da Pål kom seg på beina, kom han inn på rommet mitt for å hilse. Jeg ringte en venninne og hun sa, Yvonne, jeg kan høre på stemmen din at du allerede har blitt bedre. Etter 24 timer var nyreverdiene mine nesten normale, forteller Yvonne Gadourek.

For Gadourek har livet blitt mye lettere i den måneden som har gått siden transplantasjonen.

— Å være giver har vært helt uproblematisk uproblematisk for meg. Jeg har blitt tatt godt vare på av helsevesenet, og de som jobber på transplantasjonskirurgisk avdeling på Rikshospitalet kan jeg ikke få fullrost. De gjør virkelig en god jobb, og de fikk meg til å føle meg trygg hele tida, sier Flakk.

Har blitt herre over eget liv igjen

— Dialysen slet på kroppen min og fikk meg til å føle meg lenket til leiligheten på Bislett. Jeg sov dårlig, koblet til dialysemaskinen. Det er utrolig deilig å slippe dialysen. Jeg har fått det utrolig mye bedre. Nå kan jeg være sjef over mitt eget liv igjen, sier Yvonne.

Ved nyretransplantasjon blir vanligvis ikke de gamle nyrene fjernet, men den friske nyra blir koblet på systemet. Den vil overta arbeidet med å fjerne avfall og overflødig væske fra blodet. Illustrasjon: Wikipedia

Hun synes operasjonen var mye lettere enn den gang hun var 13 år.

— Det er tydelig at legevitenskapen har gjort store framskritt på de årene. Nå tenker jeg nesten at dette kan jeg jo gjøre hvert år, smiler Gadourek.

Gadourek engasjerte seg i Landsforeningen for nyresyke og transplanterte i flere år. Hun mener det bør være en tidsfrist ved utredningen av en giver. Når giveren utredes, tas pasienten ut fra ventelisten, og om giveren etter en lang utredning blir avvist av legene, kan verdifull tid ha gått til spille for pasienten.

Ta samtalen i familien

Det var i 1969 at nyretransplantasjoner kom skikkelig i gang i Norge. Tidlig på 90-tallet ble det mulig å bruke Cyclosporin A for at kroppens immunforsvar ikke skal avvise nye organer.

— Cyclosporin A ble funnet i en sopp som vokste på Hardangervidda. Legemiddelet har gjort transplantasjoner mye sikrere, forteller Ragnar Skjøld.

Nå ønsker Skjøld og Landsforeningen for nyresyke og transplanterte å få inn i Kjernejournalen til Helsenorge.no om personer er villige til å bli donorer. Da vil alle sykehus med et tastetrykk kunne sjekke om pasienten kan være aktuell. Dette har de fått gjennomslag for hos helseminister Bent Høie. Skjøld mener det er viktig å ha en samtale om dette i familien. Et ja kan redde livet til et medmenneske.

— Vi betegner levende givere som givere og avdøde som donorer. Best og sikrest resultat får vi om vi kan finne en levende giver, slik som i tilfellet med Pål og Yvonne. Å komme opp i 40 prosent levende givere er et mål, sier Skjøld.

Powered by Labrador CMS