– Oslo S er utviklet for en annen tid. Hvordan ønsker vi det skal være der nå, er spørsmålet

Rundt 150 000 mennesker er innom Oslo Sentralstasjon hver eneste dag. For noen er det starten på en arbeidsdag, for andre en forbindelse til resten av landet. For mange er det det første møte med hovedstaden. Stasjonen er ikke bare et knutepunkt – den er en del av byens identitet, og den både trenger og fortjener et løft.

Planforslaget for Nye Oslo S er på høring fram til 15. juni, og vi er glade for engasjementet det har skapt. Det er bra at byutvikling debatteres. Samtidig er det viktig at debatten bygger på korrekt informasjon og at misforståelser oppklares. Det er flere spørsmål som bør få svar i Erling Okkenhaugs innlegg nylig.

DEBATT

– Bane NOR vil sette et spekulasjonstårn midt i Oslos hjerte

Hva er det folk ber om?

Oppgraderingen av sentralstasjonen er viktig for både reisende og byens befolkning. Derfor er planforslaget et resultat av mange år med analyser og planarbeid, der flere grep er et svar på tidligere medvirkning.

Og nå som høringsperioden er i gang, er målet vårt å legge til rette for at alle kan si sin mening om forslaget. Derfor har vi lagt opp til et ambisiøst medvirkningsprogram, langt mer omfattende enn det som er lovpålagt.

Det er et demokratisk anliggende at folk får si sin mening, og det gir oss verdifull innsikt i hvordan stasjonen kan bli god for de reisende og for Oslo. Men utforming og innhold i prosjektet kan ikke bare avgjøres av en meningsmåling, av de som roper høyest eller av de som representerer en særinteresse.

Utformingen av et prosjekt av denne størrelsen krever at mange hensyn veies mot hverandre: de reisendes behov, byens behov, historiske hensyn, fremtidsscenarioer, klimahensyn og tekniske krav.

De folkevalgte avgjør

Etter høringsperioden vil vi, sammen med plan- og bygningsetaten, gå gjennom alle merknadene, før planforslaget bearbeides. Alle merknader skal svares ut – både de som ivaretas, og de som ikke tas videre, med forklaring om hvorfor.

Folkemøte om Oslo S ble til møte om høyhus: – Det aller viktigste burde jo være å utvikle verdens beste jernbanestasjon

Deretter går planforslaget, inkludert merknader, til behandling hos plan- og bygningsetaten og til slutt til politisk behandling i Oslo kommunes bystyre. Det er de folkevalgte som tar den endelige avgjørelsen.

Hvem gjør hva?

Hvem står bak Nye Oslo S, og hva er Bane NOR sine roller?

I Bane NOR er det to forskjellige enheter som jobber med drift og utvikling av Oslo S.

Bane NOR SF, som er et statlig foretak, har ansvar for publikumsarealene på stasjonen og jernbaneinfrastrukturen. Den andre er Bane NOR Eiendom AS, som er eid i sin helhet av Bane NOR SF.

Bane NOR Eiendom AS har ansvar for utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene på og rundt sentralstasjonen, og utvikling av de kommersielle arealene.

Målet er å skape en stasjon som gjør at flere vil reise med tog og kollektivtrafikk. Overskuddet fra eiendomsselskapet går tilbake til staten og investeres i samfunnet og fellesskapet.

Statlig finansiering av selve stasjonsoppgraderingen avklares gjennom Nasjonal transportplan, og dette skjer først etter vedtak av reguleringsplanen. Derfor er det viktig å få vedtatt reguleringsplanen for Nye Oslo S, slik at arbeidet med å utvikle sentralstasjonen kan gå videre. Statlig finansering kan ikke bli brukt til kommersielle prosjekter.

DEBATT

– Du er ikke spekulant hvis du tegner et høyhus ved Oslo S. Du er en idiot hvis du ikke gjør det

Stasjon utviklet for en annen tid

Hva skjer med bygget på sikt?

Bane NOR Eiendom AS skal eie og forvalte høyhuset også i fremtiden. Det er ikke en eiendom som selges videre som et vanlig kommersielt prosjekt. Vi ser for oss et langsiktig eierskap der bygget leies ut til ulike leietakere og samfunnsnyttige funksjoner over tid – i tråd med vårt mandat om langsiktig forvaltning av felles verdier.

Vil dette prosjektet skape merverdier for Oslo?

Ja, det mener vi – ellers hadde vi ikke fremmet det.

Oslo S er Norges viktigste kollektivknutepunkt, men store deler av stasjonen er utviklet for en annen tid og en annen mengde reisende. Prosjektet handler først og fremst om å oppgradere selve stasjonen: bedre kapasitet, bedre flyt, tydeligere forbindelser, mer dagslys og bedre universell utforming.

Advarer mot høyhus tett opp til Akerselva: – En katastrofe for byen

Behovet er stort

Høyhuset er én del av et helhetlig grep – ikke prosjektets kjerneformål. Men det er en viktig del, fordi det øker arealkapasiteten på et sted der mange kan reise kollektivt og behovet er stort.

Eiendomsutviklingen muliggjør også løftet av Christian Frederiks plass og et nytt stasjonstorg – arealer som mangler finansiering uten dette prosjektet. Verdiene som skapes, kanaliseres tilbake til fellesskapet.

Okkenhaug spør hvem dette er for. Svaret er: de 150 000 menneskene som bruker Oslo S hver dag, og de som kommer til å gjøre det de neste 150 årene.