Torggata
Torggata trekkes ofte frem som en gate folk trives i. Det er både en shoppinggate, en boliggate og en gjennomfartsåre. Foto: VisitOSLO/Tord Baklund

Ikke nødvendigvis byliv som er byutviklingens missing link

Vi har egentlig mange gode kriterier for å planlegge byrom som folk trives i. Allikevel ser vi stadig hvordan papirflotte byrom ikke funker i praksis.

Harpa Stefansdottir
Harpa Stefansdottir er førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU

Mange har klødd seg i hodet når de skal prøve å forklare hvorfor byrom som torg, kollektivknutepunkter, parker og handlegater ikke alltid blir den suksessen man hadde håpet. Man har brukt masse penger på stilige materialer og bygget praktfulle uterom, men likevel blir de ikke så tiltrekkende som man hadde planlagt. Hva kan ha skjedd?

En empirisk studie vi gjennomførte i Oslo og Stavanger tyder på at deler av årsaken til dette kan være fordi utbyggerne ikke har vært oppmerksomme på hvordan atmosfæren som skapes på stedet oppleves.

Trivsel er svært viktig

Når kommuner og utbyggere i dag jobber med planer for offentlige rom, er de ofte mest opptatt av å skape et vibrant byliv ved å legge til rette for forretninger på gateplan. Atmosfære planleggingen skaper, altså hvordan folk opplever byrommet, blir tatt for gitt.

I moderne reguleringsplaner har man ofte endt opp med steder som bare har ett eller få bruksområder. De fleste shoppingsentre ligger for eksempel som øyer i bilbasert landskap mellom sovebyer og er først og fremst tilgjengelige med privatbilen. De er tenkt kun for handling og fyller ikke brukernes daglige behov og forventninger til sosialt samvær, velvære og estetisk opplevelse. De mangler en mangfoldig atmosfære.

Hvorfor er dette viktig? I disse tider der vi skal bo stadig tettere i store byer, er det avgjørende at fellesområdene er vellykkede. Fortetting blir sett på som svært viktige ledd i bærekraftig byutvikling. Infrastrukturen blir mer intenst utnyttet, avstanden til daglige destinasjoner blir kortere og det blir lettere å drive business.

Men det er vanskelig å drive fortetting hvis vi lager steder hvor folk ikke trives. Tomme plasser kan for eksempel skape rom for uønsket adferd, og lite attraktive nabolag kan skape sosial segregering eller stimulere til umiddelbar flytting. Det igjen kan skape mistro til tette nabolag. Altså, trivsel er svært viktig.

Hva mener vi med urban atmosfære?

Utfordringen med å se på urban atmosfære som et mål på kvalitet i byutviklingen, er at det ikke er så godt definert. Vi bruker begrepet i dagligtale, men vi mangler en felles forståelse for hva det innebærer.

Begrepet atmosfære fanger mange perspektiver i ett. Det handler om graden av velvære man opplever, den følelsesmessige opplevelsen av byrommet og stedet. Hvilke følelser får man av et byrom: glede eller ubehag? Redsel eller ro? Stress eller inspirasjon? Noe å nyte eller noe å handle?

Gjennom dybdeintervjuer med 33 respondenter som er bosatt i Oslo- og Stavanger-området fikk vi definert ni ulike typer atmosfære: Vibrant, ubehagelig, forbruksorientert, pregløs, fredelig, historisk, minneverdig, lokal og sosial. Noen av disse er godt likt, andre er uønsket.

Konklusjonen av våre empiriske undersøkelser er at det som kjennetegner fredfulle og gode sosiale atmosfærer med historisk preg burde vektlegges høyere når man planlegger sentrumsområder. Den pregløse atmosfæren beskriver steder med ett eller få bruksområder, som sovebyer eller shoppingsentre. I motsetning til dette, når byrommene er mangfoldige, når de har utviklet seg over lang tid og brukes til forskjellige ting, er det mer sannsynlig at folk trives der.

Hva er problemet med dagens byrom?

Det er særlig én type atmosfære som de fleste misliker: Den forbruksorienterte. Det er den vi finner i shoppingsentre. Mange av våre respondenter sier at de kun drar til shoppingsentre på grunn av varene som tilbys der. De gjør seg ferdig med handelen og skynder seg ut igjen. En av respondentene sammenlignet det med å være på en stor flyplass.

– Det er varmt, slitsomt, masse lyd og musikk over alt, sa respondenten.

Dagens sentrumsutvikling, som legger vekt på å skape vibrant byliv ved å sette restauranter, kafeer og butikker på gateplan, inviterer ikke nødvendigvis til trivsel for alle. En rendyrket forbruksorientert by er ikke uten videre et sted man bare kan nyte, pleie sosial omgang eller leke, siden det dreier seg om konsum og pengebruk. Man kan ikke være sosial uten å måtte betale for det. Særlig hvis man ikke har anledning eller råd eller lyst til å shoppe, føler mange seg gjerne fremmedgjort i sentrum. Hva hvis man bare vil være der uten å shoppe?

Dette kan føre til at folk flytter ut fra sentrum, der atmosfæren er mer tilpasset det man trives med. For dagens sentrumsområder skal jo ikke bare være for dem som besøker byene, men gode plasser for de stadig flere som bor her.

Spesielt brukes argumentet om at sentrum ikke er barnevennlig. Det å bo i tettbygde sentrumsstrøk er sett på som en trussel mot barnas frihet. Barn trenger for eksempel lekeplasser og fotballbaner og generell tumleplass. Familier er gjerne på jakt etter en helt annen atmosfære enn den vibrante og forbruksorienterte. Den sosiale og lokale atmosfære viser seg å være viktige utgangspunkt når det gjelder hvor de ønsker å bo.

LES OGSÅ: I dag ble plassen foran Rådhuset, Fridtjof Nansens plass, bilfri

Hva vil folk ha?

Det er viktig å forstå at dette ikke er et argument mot fortetting og områder med mange folk. Men hvis fortettingen skal kombineres med god livskvalitet for beboerne, må vi tenke annerledes. Atmosfære-tankegangen er et forsøk på å bedre livskvaliteten i byene, og dermed gjøre det lettere for oss å nå FNs mål om bærekraftige byer og samfunn.

Resultatene fra vår forskning viser at elementer fra den fredelige atmosfæren – stillhet, varierte muligheter, god sosial atmosfære og tilknytning til steder gjennom for eksempel historiske bygg – er veldig viktig. Stille og fredelige steder er gjerne knyttet til opplevelse av parker, vann eller andre grønne omgivelser. Dette kan ha noe med nordmenns forhold til naturen å gjøre. Da må vi kanskje tenke annerledes om konseptet byliv. I byutviklingen snakker vi som regel om å skape mye liv. Men må utgangspunktet være å skape vibrant byliv og forretning over alt?

Tingen er at atmosfære oppleves ulikt fra person til person.  Derfor er ikke en vibrant urban atmosfære noe for alle, men kan også oppleves som ubehagelig. Å vurdere byrommets atmosfære som en del av planleggingsprosessen kan vise seg å bli en nyttig øvelse som kan gi en del aha-opplevelser og bedre byrom.

Teksten ble først publisert på forskning.no

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer