Asfaltsommmer med lukta av Nivea, saltvann, tang og Blue Master

Dyna var gjennomvåt og lå klistra mellom beina mine mens sommersola allerede banka inn gjennom gardinsprekken og traff tryne mitt med en styrke på minst tjue pluss – og på kjøkkenet fortsatte mutter’n og Wenche Myhre: "...sett marken på kroken bli med meg ut å fisk...".

— Tuuiiittt... Svenna sto utafor med to fingre i munnvikene og plystra så det ljoma mellom husvegga.

Skjebne verre enn døden

— Men faen a gitt, Terje... har’ru forsovi’rei? Trude og Tulla sto i portrommet med henda i sida og rista oppgitt på hue.

Men endelig kunne vi hoppe på bakerste vogn på 11’ern som speeda opp over Nybrua så hyssingen og skjørta til jentene flagra. Mens Schous Bryggeri forsvant i det fjerne, sendte vi noen go’tanker til stakkars Tor som var blitt lempa inn på morratoget på Vestbanen med kurs for besteforeldra i Kristiansand.

— En skjebne verre enn døden å måtte dra fra by’n den aller fineste sommerda’n a gitt, knegga Svenna mens vi småløp over Rådhusplassen, som lukta rein og skjær bysommer.

Hammerslaga fra Akers mek. klang om kapp med hese måkeskrik og rådhusklokkas "Mot solen eg ser" idet vi fikk dratt med oss Tulla ombord i den proppfulle balja som satte kursen utover den speilblanke Pipervika – og vårt sommermagiske sted var skråninga på østsida Langøyene. Der fikk vi være i fred.

Lazy, hazy, crazy days of summer

— Neeeii... ikke vær barnslig a, Svenna... snu’rei! Jentene prøvde etter beste evne å dekke seg til mens de baska rundt i badehåndkleet for å få på seg badedraktene.

— Tjue grader... minst. Pass opp for brennmaneter, det er et par jævler som driver rundt her! Jeg krabba opp på en stein og betrakta Trude som dykka som liten sel - åsså fikk jeg fikk det derre rare suget i mellomgulvet igjen.

Svenna hadde snausa med Combi’n og noen av 45-skivene til storesøstera som var på Fram-leir. "Roll out those lazy, hazy, crazy days of summer...". Nat King Cole snirkla seg mellom oss og blanda seg med lyden av de late dønningene fra Oksvald, som dampa innover Bunnefjor’n mens vi døste sakte inn i solsteika denne første skikkelige sommerdagen til lukta av Nivea-krem, saltvann, tang og Blue Master.

Skråningen ved Skansen hadde allerede fylt seg opp med folk da vi hoppa i land. Vi måtte rusle hjemover – resten av penga hadde gått med til Cola og is. Ved Nybrua åpna himmer’n seg, og vi fikk redda oss inn i porten til Schous mens det sto på. Vi delte en sigg mens lukta av varm, våt, dampende asfalt dreiv inn i nesebora – lukta av asfaltsommer’n som lå foran oss og glinsa.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.