Annonsørinnhold
Vannspeilet på toppen av Kampenparken
Speilbassenget på toppen av Kampenparken er langt mer enn et plaskebasseng. Det speiler himmelen og gir ro i sjela. Foto: Bymiljøetaten

– Å forvalte en park er en helårsjobb

Hvordan forvalter man egentlig en park? Hva betyr det at Kampenparken er en A-park? Og visste du at Bymiljøetaten drifter parkene på en miljøvennlig måte?

Bymiljøetaten
Annonsørinnhold fra Bymiljøetaten laget i samarbeid med VårtOslo Brand Studio.

— Å forvalte en park er en helårsjobb, forteller Morten Anker-Nilssen, seksjonssjef for parker i Bymiljøetaten. Han er dermed sjef for både Kampenparken, Frognerparken, St. Hanshaugen og flere andre store parker.

Morten begynte som parkforvalter i kommunen i 2005, og i ti år var han parkforvalter med ansvar for Frognerparken og andre sentrumsparker.

Miljøvennlig drift i mange år

— Vi drifter Kampenparken og de andre parkene våre på en miljøvennlig måte, forteller Morten.

Morten Anker-Nilssen, seksjonssjef for parker i Bymiljøetaten.
Morten Anker-Nilssen, seksjonssjef for parker i Bymiljøetaten. Foto: Bymiljøetaten

— Vi bruker dyremøkk eller kompost i stedet for kunstgjødsel, og sprøytemidler benyttes ikke. Prisen å betale er at det kan være noe mer ugress mellom fugene der det er brolegging, men det må vi tåle. Folka våre tar også el-bil til jobben, og når vi klipper hekken er det med el-hekkesaks. Dette er ikke en moteting vi har begynt med, sier Morten med stolthet, vi har driftet parkene miljøvennlig siden 1990-tallet.

FAKTA

Bymiljøetatens parker

Bymiljøetaten forvalter noen av de største parkene i sentrum som Frognerparken, St. Hanshaugen, Kampenparken, Torshovdalen, Tøyenparken, Nedre Foss park og Akerselva miljøpark, mens bydelene som hovedregel forvalter parkene i bydelene.

Et varmt hjerte for Kampenparken

Selv om Morten har ansvaret for mange parker, har han et varmt hjerte for Kampenparken. — Kampen park er en fantastisk park med historie helt tilbake til 1800-tallet. Det er mye som gjør den spesiell, grottefontenen, speilbassenget på toppen og utsikten over byen.

Men hva er et speilbasseng? Morten forklarer at et speilbasseng – som du også finner på St. Hanshaugen og i Spikersuppa – er langt mer enn et plaskebasseng. — Det speiler himmelen og gir ro i sjela!

Kampenparken er en A-park

Bymiljøetaten har inndelt parker og grøntområder fra A til D etter hva slags fasiliteter de har. De som er kategorisert med D er grøntområdene som ikke driftes. Så er det grøntområder med mye plen, kategori C, for eksempel Havnajordet på Korsvoll.

De fleste parker får kategorien A eller B. En B-park har plen som klippes, beplanting og benker. — Hvis du legger til at parken også har toaletter, fontener eller andre fasiliteter, forklarer Morten, er du oppe i elitedivisjonen av parker, de som får A.

Både Frognerparken og Kampenparken er A-parker.

Kampenparken
Hva har tulipansortene snøkrystall og merlot til felles? Jo, de er blant tulipansortene som skal plantes i Kampenparken denne høsten. Der skal løkene vente til våren før de blomstrer og blir til tusenvis av tulipaner og narcisser som vil farge parken vinrød, hvit, rosa og gul. Foto: Bymiljøetaten

Mange tusener løk settes om høsten

Det er kanskje lett å tenke at å forvalte en park er en sommerjobb, med gressklipping og søppelplukking. Men høsten er en like travel tid, da skal sommerblomstene fjernes og neste års løk settes. Allerede i sommer ble høstens løk planlagt av kommunens parkforvaltere, og i oktober ble  løken satt i jorda.

— Alt må gjøres før frosten setter inn. Totalt setter vi ned 210 000 løker, og Kampenparken får 2 700 løk, forteller Morten. For å ta godt vare på blomsterløkene dekker vi dem med granbar slik at de beskyttes mot frost, forklarer han.

Høstbladene er vakre og verdifulle

På høsten faller løvbladene som fargerik snø fra trærne. Når trærne slipper de vakre og fargerike bladene som har frydet øyet og satt farge på parken og byen, så har de fortsatt en stor verdi og forblir i parkene våre.

Utsikt fra Kampenparken
Utsikt fra Kampenparken. Foto: Bymiljøetaten

— Noe av løvet legges inn i busker, der de kan gi ly til piggsvin som skal sove seg gjennom vinteren. Resten av løvet blir til kompost for gresset og dette gjøres av en «bioklipper», en form for gressklipper som knuser løvet. Tidligere samlet vi løvet i sekker og kjørte dem bort. Det tok tid og var lite miljøvennlig, sier Morten.

Trærne beskjæres om vinteren og parken får skøyteis

Men snart kommer vinteren med sin snø og kulde. Hva da? spør vi Morten.

– Om vinteren brøyter og strør vi grusveier i parkene, og i Kampenparken sørger vi for at grusplassen islegges. Annet hvert år inspiserer vi trærne i parkene i indre by. Våre trepleiere fjerner da døde og skadde greiner. Dette er best å gjøre om vinteren når trærne har mistet løvet og fuglene ikke hekker der, forklarer Morten.MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer